MARINEMALEREN
Johannes Scharffenberg lå en gang med båten sin, Valetta, ved den gamle fiskebrygga i
Mandal, omtrent der hvor Sigurd Nomes skulptur Mandalitten står i dag. Båten var, som sin
eier, meget original, og en av byens fruer kom bortom for en prat. Hun klarte å miste ringen
mellom båten og brygga, der den ble liggende godt synlig, og hun ba om hjelp. Scharffenberg
beordret henne til å gå opp i butikken og kjøpe et kilo smør. Deretter pakket han ut smøret,
satte det på båtshaken og presset den ned mot ringen på bunnen. Ringen satt fast i smøret
og ble med opp. Nils Reidar Christensens foredrag på medlemsmøtet i Mandal Historielag
var krydret med slike historier, øyeblikksbilder fra et mangslungent og interessant livsløp.
Når det ryktes at Johannes Scharffenberg (1874-1951) malte akt, med nøgen kvinnemodell,
var det flere bekjente som liksom tilfeldig stakk innom en tur. Men da var døra inn til
atelieret der bildet befant seg alltid låst. Sitt første bilde malte han som tolvåring. Det er
likevel skutemaleriene Scharffenberg er mest kjent for. Han vokste opp i overgangstiden
mellom seil og damp, og seilte selv på dampskip. Faren hadde derimot vært skipper på
seilskuter, noe som gav inspirasjon til de mange seilskutemaleriene. Johannes dro 14 år
gammel til sjøs – i dag er det rart å tenke på at dette ikke var uvanlig -, og fikk smaken på
sjømannslivet. I 1891 gikk han styrmannsskolen på Møllebakken, og seilte ut med
dampskipet Bjørgvin. Fra 1898 seilte han så som kaptein på Landsø, og senere på Olav Kyrre.
I de årene han seilte til sjøs, hadde han tilhold mange steder i Mandal, men fra 1935 bodde
han på Sjømannshjemmet på Neseveien. I årenes løp ble det en stor produksjon av skute- og
skipsmalerier. Nabojenter fikk skutemaleri i konfirmasjonsgave, privatpersoner kjøpte
bildene hans, noen bilder ble malt på bestilling. Og så loddet han ut: Johannes Scharffenberg
var den eneste som fikk polititillatelse til å holde lotteri til inntekt for seg selv! Han døde i
1951, og i 1992 foreslo vennen Olav Gabbi, selv en kjent skikkelse i byen, å holde en
minneutstilling av Scharffenbergs bilder. Det ble ikke noe av, men Nils Reidar Christensen tok
opp tanken i 1999, 125 år etter at Scharffenberg var født. Sjømannsforeningen var arrangør,
og Knut Lindseth ble en god støttespiller. Det var en egen følelse nå de tok ned bildene av
Amaldus Nielsen i Andorsengården, og hengte opp Scharffenbergs malerier. Atti Ariansen
var også med i arrangementskomiteen, og mente det ble for mange seilskutebilder: «Mi må
ha mere steam»! Dermed kom det med flere dampskipsbilder. I alt kunne publikum betrakte
rundt 80 bilder hentet fra ulike hjem, samlet for første gang, fotografert og dokumentert for
ettertiden. I sitt foredrag knyttet Nils Reidar Christensen flere malerier til forskjellige familier
i Mandal, og krydret det hele med friske historier! Blant de tredve fremmøtte var det flere
som kunne bidra med opplysninger og små historier, Christensen vet å trekke tilhørerne med
i fortellingen. Dette var førsteklasses historieformidling!
For Mandal Historielag:
G. Reiersen