SAMFUNNSBYGGERNE HAUGLAND
Karen Høyland Krogseth hadde aldri hatt noe særlig fokus på slektshistorie, før Aage
Wilhelmsen og Lindesnes Avis startet opp med spalten Minneboken. Den tente interessen
for tidligere generasjoner. Hun husket besteforeldrene Karen og Søren Haugland, men visste
egentlig lite om dem. I dag husker vi vel helst barna deres: Ragnar Haugland, Arne Haugland,
Valborg (gift Høyland), Per Haugland, og tvillingene Gunnar og Sigrun. Etter hvert som hun
fant frem flere opplysninger, tegnet det seg et bilde som gikk ut over ren slektshistorie. Det
hele vokste til å bli en hel bok, og onsdag 19.oktober gjestet hun Mandal Historielag for å
presentere historien. Høyland Krogseth innledet med å fortelle hvordan hun hadde arbeidet
med prosjektet, og gav innblikk i hvor og hvordan man kan finne frem til opplysninger om
slektshistorien. Hun fortsatte så med fokus på egen familiehistorie, med linjene tilbake til
tippoldeforeldre og frem til Karen og Søren. Deretter tok hun for seg hva disse to hadde
felles, for så å se på Sørens virke, og deretter Karens mangslungne innsats. Høyland Krogseth
oppfordrer alle til å spørre ut eldre slektninger, notere navn på gamle fotografier osv, mens
det ennå er tid. Selv hadde hun fått uvurderlig hjelp av sin eldre slektning Roy Svendsen, som
fremdeles husker Karen og Søren, og tiden på Malmø, rundt Garverigata. Ellers er
digitaliserte aviser og ulike folketellinger og kirkebøker viktige kilder. Hva hadde Søren og
Karen av felles interesse? Kanskje først og fremst avholdssaken. Søren var lærer, og leder av
Norske læreres avholdslag. Begge var drivende krefter i den kristne Losje Broderly / IOGT
(som lå i Brennerigaten). Her var stor aktivitet, større enn vi kanskje forestiller oss i dag:
etter andakt og sang var det tid for foredrag, kurs, opplæring og fritidsaktiviteter. Dette var
populært i en tid da det ellers var lite å foreta seg. Her ble Karen og Søren viktige drivkrefter
i Mandals sosiale liv. Søren var født i Bjelland, og hadde et sterkt engasjement for målsaken.
Han deltok aktivt i avisdebatter, ikke minst da det på 1920-tallet dreide seg om
brennevinsforbudet. Han var levende opptatt av skolespørsmål og pedagogikk:
«Arbeidskuleprincippet burde vera det raadande fraa folkeskule til universitet.» (Her sitert
etter boka, side 205.) Han deltok også i politisk arbeid, først i Venstre, så i Avholdspartiet, og
satt i Mandal bystyre. Han hadde ellers musikalsk utdannelse og spilte fiolin, og var dirigent
for Mandal Arbeidersangforening i oppstarten 1931. Og skjærtorsdag 9.april 1925 ble han
valgt til den første formannen i Marnar Historielag, historielag for Mandal, Halse og
Harkmark! Med en stor ungeflokk og en svært aktiv ektemann er det beundringsverdig at
Karen etter hvert fikk tid til samfunnsengasjement. De fikk to kull barn, de siste da hun var
førti år gammel. Hun var altså rundt 50 før hun kunne vie mer tid utenfor hjemmet. Fra 1945
sitter hun to perioder i Mandal bystyre for Avholdspartiet. Hun deltok også aktivt i
foreningslivet, og også hun holdt en mengde foredrag, hun var jurymedlem i rettsoppgjøret
etter krigen, og var leder i Mandal KFUK i 14 år. KFUK var hennes hjertebarn.
«Ungdomslokalet på Sanden var hennes og Sørens åndelige hjem. Der ville de skape et godt
ungdomsmiljø. Men foreningen tok også opp sosialt arbeid. Gjennom Tusenfrydforeningen
(stiftet 1910) ble det holdt fester med bevertning for eldre» (fra boka, side 312). Det var nok
også Karen som startet lokallag av IKFF – Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, i 1939,
og hun deltok på landsmøtet samme år i Nobelsalen. Hun holdt foredrag i Frelsesarmeen og
holdt festtale på julefest for de gamle arrangert av Arbeiderpartiets kvinnegruppe. Det som i
utgangspunktet var tenkt som en ren slektshistorie, munnet ut i en bred presentasjon av et
særdeles aktivt ektepar, som fremstår som noe av limet i Mandals sosiale liv i tiårene 1920-
1950-tall.
Gustav Reiersen.
Fra boka henter vi Sørens dikt:
Mandal
Der elvi møter si moder, havet
der laksen, sylvkvit finn veg i kavet,
der ligg den «staden med eine gaden”,
han krev kje rom etter herrekravet,
men er oss kjær.
Når våren kjem med sitt skaparunder,
Ligg byen trygt millom berg og blundar.
Til Furulunden og blomegrunnen
i Ulvegjelet all ungdom stundar
og gled seg der.
Dei store hus fråd ei gamle dagar
dei heimar små med dei vene hagar
dei syng seg saman i sut og gaman –
Med Sjøsandsduren eit kudde lagar,
det Mandal er.
S.H.